EKSPERT: - Jeg så alle kampene i VM i Frankrike, fordi jeg er relativt interessert i fotball, sa Arne Scheie etter fotball-VM i Frankrike i 1998. (Foto: Anne-Liv Ekroll/NRK)
NRKs fotballekspert Arne Scheie er sikker i sin sak. Hadde det ikke vært for Norsk Tipping, hadde aldri nordmenn vært så interessert i fotball.
Dag Magne Vegel
- Tippekampen har blitt et begrep i de norske hjem, mener Arne Scheie, som har kommentert over 140. kamper fra fotballøya opp gjennom årene.
- Hadde det ikke vært for Norsk tippings tippeprogram på NRK, tror jeg aldri interessen for fotball hadde vært så stor her i lille Norge.
NRK hadde nemlig et ukentlig tippeprogram i fjernsynet, i regi av Norsk Tipping. Med dette kom etter hvert også interessen for engelsk fotball, og i 1969 ble den første tippekampen overført fra England. En ny æra i norsk tv-historie var et faktum.
- NRK var i utgangspunktet mer opptatt av selve tippingen, enn kampene de første årene, minnes Scheie.
Etter hvert dreide fokuset seg mer over mot det sportslige.
- Interessen hos det norske folk var betydelig fra første direktesendte kamp, mellom Wolverhampton og Sunderland i 1969.
Scheie begrunner dette med at det norske folk ikke var vant med direktesendte sendinger i fjernsynet. Samt at nordmenn endelig fikk sett sine favorittlag og helter i aksjon, noe de ikke hadde opplevd tidigere.
- Tenk deg alle storkampene, lagene og arenaene som ble kringkastet direkte hjem til det norske folk. Er det rart interessen rundt engelsk fotball vokste så raskt, sier Scheie.
Bakgrunn
1960 – NRK fjernsyn åpner offisielt.
1969 – NRK overfører tidenes første tippekamp fra England.
1972 – Prøvesendinger i farger begynner.
1975 – Faste tv-sendinger i farger.
1990 – Stortinget vedtar at det skal opprettes en reklamefinansiert tv-kanal i Norge. TV2 blir tildelt konsesjon.
1992 – TV2 starter sine sendinger fra sin base i Bergen. 1993 – TV2 viser engelsk fotball sammen med NRK.
1997 – Canal+ har eneretten på engelsk fotball frem til 2009/2010 – sesongen.
POSITIV: Medieansvarlig i Start IK Roy Emanuelsen, synes det er positivt at flere aktører har rettigheter til fotball. (FOTO: IK START)
Kampen om å få rettighetene til å få sende fotball og idrett blir stadig tøffere. Ikke minst på grunn av det økonomiske aspektet som stadig vokser ved nye tv-avtaler.
Robert Sagaas
I dag er det fire forskjellige kanaler, som sender fotball i Norge, og Dag Solheim synes det er bra at det ikke har blitt monopol på rettighetene.
- Det er en fin miks i Norge. Fire kanaler med fotball. Viasat viser Champions League, Canal pluss har Premier League. NRK har sin del, og har kjøpt rettighetene til fotball-VM. TV2 har det på sin måte. Det er fire forskjellige kanaler, som formidler det på sin måte. En kanal kan bli kjedelig og monotomt.
- Jeg er skuffet over NRK, for jeg hadde forventet at de skulle forbedre siden sist det hadde rettigheter til å vise fotball.
De nye avtalene som gjør at fotballen har blitt mer tilgjengelig har gjort det enklere enn ved en eventuell enerett av produktet.
- En må forholde seg til at noen har kjøpt en rettighet. Det er ikke problemer å finne muligheter til å få en del av kaka. Nå er det flere som har rettighetene, ved et monopol er det lettere å sperre andre ute.
Flere aktører
Medieansvarlig i IK Start, Roy Emanuelsen, synes det er positivt at det er flere som har rettigheter i den nye avtalen, og at forbundet har lagt til rette for at mediene skal få sin rett.
- Det er bra at det er flere aktører inne i bildet og at det er mediedekning i de forskjellige kanalene.
- En hadde nyhetsretten mer før. Det kan virke brutalt å beslaglegge for eksempel kameraer og at det ikke kan brukes før etter kampen, men det er tilgang og tilrettelegging etter kampene og det er ryddig og greit. Det er lagt til rette for at mediene skal ha det de har krav på, og det har de muligheter til i mixed zone etter kampen.
Det kan imidlertid skape hodebry for klubbene med satsningen de forskjellige kanalene har lagt seg på.
- Det er en voldsom eksponering av fotball, og det er en del klubber som er engstelige fordi det kan gå utover publikumssnittet til klubbene. Det er et voldsomt trykk med visning av kamper på nett og på tv og en kan oppleve at folk blir mette av det. Sannsynligvis blir det analysert til neste avtale.
LIDENSKAP: Sportssjef i Canal+ Dag Solheim mener fans som kommenter sine egne lag, kommenterer med hjertet (Foto: Canal+)
Fanzone er en tjeneste der fansen får muligheten til å kommentere sitt lags kamper live i et studio. Konseptet er mest kjent fra sky sports, men det har blitt prøvet ut både i TV2 og Canal+
Av Robert Sagaas
Canal+ kommer til å satse videre med dette produktet også neste sesong. Sportssjef i kanalen, Dag Solheim, synes det er positivt med tilbud, som gjør viser hvor mye supporterne har å si for fotballen.
- Vi kommer til å fortsette med det til neste sesong. Vi gjør det med jevne mellomrom, og det blir en annen måte å formidle det som skjer. Det er viktig å slippe til supporterne fordi de er så viktige for fotballen. Hjertet i fotballen ligger hos supporterne.
Solheim presiserer imidlertid at det er mye som må klippes bort når klippene blir lagt ut til publikum. Engasjerte supportere gjør at det ikke er mulig å sende live.
- Det er mye som blir morsomt, engasjement er viktig, men i blant er det folk som skal banne og hetse, og da er det best at vi ikke sender live slik at vi kan klippe og redigere det til det legges ut.
- Jeg vil ikke kalle det for journalistikk. Det er mer enn følelesgreie, og en måte å vise følelser på. Det er mer en mening.
Kuttet satsning
TV2s første forsøk ble gjort da Rosenborg møtte Vålerenga i Trondheim i første serierunde denne sesongen. Remi Taule i TV2 sporten forteller at prosjektet ikke ble helt slik en hadde tenkt seg.
- Vi var bra fornøyd etter den første runden, men det var vanskelig å få tak i folk. Siden sendingene ble sendt fra Bergen var det vanskelig å få tak i supportere, og vi hadde ikke mulighet til å betale for reise til Bergen for fansen. Det tok aldri helt fyr , og det ble aldri helt galskapen blant folk.
- Vi testet det ut 3-4 ganger og det ble med det. Resultatet ble ikke et must, og etter en totalvurdering valgte vi å ikke satse videre på konseptet, forteller Taule.
- Det hadde nok vært muligheter for å satse videre om det hadde blitt like bra som den første gangen, avslutter han.
Det er typisk god å være norsk uttalte tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Men er det alltid viktigst at Norge er best og tar flest gull?
Dag Magne Vegel
Sportskommentator i NRK-sporten Jon Herwig Carlsen er ikke nødvendigvis enig i Brundtlands utsagn. Carlsen er av den oppfatning av at alle som deltar i et olympisk mesterskap fortjener samme oppmerksomhet og støtte. Uavhengig av nasjonalitet eller plassering.
- Det er selvsagt stort å være norsk kommentator hvis en nordmann vinner gull, men samtidig gleder vi oss like mye over andre nasjoners suksess.
Og han vet hva han snakker om. Siden 1972 har han kommentert samtlige vinter-OL for statskanalen NRK. Og i tråd med den tekniske utviklingen, har også Carlsen opplevd store forandringer når det gjelder olympiske arrangement.
- Hva har endret seg mest?
- Sikkerheten rundt arrangementene. Det har til tider blitt irriterende strengt, forteller den rutinerte kommentatoren.
- Mye av æren skal de olympiske lekene i Munchen i 1972 ha for det, forteller han.
Ting tar tid
Elleve israelske idrettsutøvere, samt èn politimann ble drept av en palestinsk terrorgruppe under lekene, og har i senere tid fått navnet Munchenmassakren.
Med dette ble sikkerheten under olympiske arrangement langt strengere, noe Herwig Carlsen og andre sportsjournalister smertelig har fått erfare.
- Ting tar mye lengre tid nå. Under generalprøven i Salt Lake city i 2002 brukte vi tre timer på å komme oss inn til generalprøven, forteller Carlsen, og sikter til 11.septemer 2001 som en av hovedgrunnene til de ekstreme sikkerhetstiltakene.
- Det er jo på langt nær like strengt under VM-arrangement, og det har jeg har fundert ofte på, hvorfor det er slik.
Idealet
Citius, altius, fortius – hurtigere, høyere, sterkere. Mottoet som i 1896 ble forfattet av den franske forfatteren og pedagogen Henri Louis Didon for å beskrive det olympiske idealet. Olympiske leker samler idrettsutøvere fra hele verden.
- Selv om du ikke deltar selv, det må da være stort å få delta på slike arrangement som journalist?
- Det er selvsagt en ære å få delta. Nå har det jo blitt en del mesterskap, og det er like morsomt hver gang. Til tross for at det har blitt mer venting med årene.
- Så må det jo være stort når Norge tar olympiske gullmedaljer?
- Det er selvsagt rørende å være norsk når slikt skjer. Samtidig er det minst like gøy å kommentere andre nasjoners bragder. Og det er ikke gitt at en førsteplass nødvendigvis er det beste. En overraskende femteplass kan være minst like bra som en gullmedalje.
- Har du noen eksempler?
- Vladimir Smirnovs gull på femmila under OL på Lillehammer var både gledelig for oss sportsjournalister, samt det norske folk. Aldri har en person som ham fortjent et gull mer, etter å ha vært den evige nummer to bak Bjørn Dæhlie i flere år. Hvem husker ikke den tapre kazakhstanske bjørnen i Falun VM i 1993? Da han endelig trodde at han hadde slått Bjørn Dæhlie i spurten? Og da han stod med datteren sin på armen og fikk beskjeden om at han ble nummer to. Det er klart det er gøy når slike personer endelig når helt opp, forteller Carlsen.
- Så lenge et gull er fortjent, er det samme hvem som vinner. Tenk på all treningen som ligger bak. Vi sportskommentatorer må jo formidle det som skjer uansett.
Rørt: TV2-kommentator Christian Paasche var meget rørt etter Arvesens målgang. Her med kollegaene Johan Kaggestad (venstre) og Dag Otto Lauritzen. (FOTO: Lise Åserud/Scanpix)
Sted: Foix, Frankrike Dato: 16.juli 2008 Arrangement: Tour de France. 11.etappe Kommentatorer: Christian Paasche, Johan Kaggestad og Dag Otto Lauritzen.
Mange vil huske Kurt Asle Arvesen, som en av de mest uheldige i Tour de France, men også som jernmannen som aldri gav opp. Flere ganger var han uheldig og veltet på sykkelen og i 2005 holdt det nesten helt inn, da han ble slått på målstreken av en italiener. 16 juli 2008 kom endelig gjennombruddet og dagen Arvesen og mange nordmenn hadde ventet på.
- Jeg unnet han det fordi han hadde vært så nærme i 2005. Det ble en ut av deg selv-opplevelse. Jeg kjente at alle følelsene kom veltende over meg, og det er noe av det morsomste jeg har opplevd, sier Christian Paasche som kommenterer verdens største sykkelritt for TV2.
Kurt Asle Arvesen var med i gruppen, som gjorde brudd fra hovedfeltet etter 39 kilometer av den 11 etappen av touren. Fire kilometer før slutt gjorde nordmannen et nytt brudd, og med seg på lasset fikk han med seg tre mann. Denne gangen hadde han marginene med seg og han slo sveitsiske Martin Elmiger og italienske Alessandro Ballan på målstreken. Inne i kommentatorboksen til TV2 lot Paasche følelsene få utløp.
- Det var noe jeg brukte mye tid på, og det var ekstra gøy at det var en nordmann som vant. Du glemmer at du har headsett, det har litt med at du er engasjert. En lever seg inn i det hele og jeg blir veldig lett revet med, fortsetter Christian Paasche.
- Men du har en dårlig posisjon, har du ikke det da? Balland er til venstre, nå må du komme igjen, Kurt. Kom igjen, Kurt. Kom igjen, Kurt. Det holder helt til kassa. Kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen. Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa. Åhhhh, det var Kurt Asle Arvesen, det var Kurt Asle Arvesen!
Da Jørgen Brink og Sverige kollapset fullstendig på siste kilometeren av herrestafetten i VM på ski.
Sted: Val di Fiemme
Dato: 25.februar 2003
Arrangement: Ski-VM, herrestafett.
Utøvere: Thomas Alsgaard, Axel Teichmann og Jørgen Brink
Kommentatorer: Jon Herwig Carlsen, Kjell Kristian Rike (NRK)
Året er 2003. Stedet er Val di Fiemme i Italia, og arrangementet er herrenes 4 * 10-kilometer stafett. Vi er inne på siste etappe. Sverige har overrasket stort, og leder stafetten med ti sekunder med en kilometer igjen til mål. Ut av skogen kommer Thomas Alsgaard fra Norge og tyskeren Axel Teichmann som jakter på svenskenes Jørgen Brink. Det går mot svensk gull, men så skjer det ingen hadde forventet. Svensken har sprukket fullstendig på den siste kilometeren.
Ved siste passering er Norge ti sekunder bak Sverige. Kjell Kristian Rike i NRKs kommentatorboks mener det er altfor mye.
- Det er mye altså!
- Neida, det er ingenting, svarer kommentatorkollega Jon Herwig Carlsen raskt.
Thomas Alsgaard drar tyskeren oppover bakken, og når duoen kommer seg opp bakken kan de skimte en langrennsutøver med gul og blå trikot. Men det er ingen som umiddelbart forstår at det er Jørgen Brink i tet.
- Vi skjønte ikke at det var svenske Jørgen Brink, forklarer Jon Herwig Carlsen.
- Vi trodde det var en svensk trener som hadde forvillet seg ut i løypen. Da vi så at det var Jørgen Brink, var det som et lite sjokk inntraff skiløypene, minnes NRK-kommentatoren.
- Se nå!
- Oi, oi.
- Hva har skjedd her?
- Nei, dette er….
- Hva er dette for noe?
- Hva er det som har skjedd?
- Han sprekker, han sprekker!
- Han stivner!
- Vi er i teten.
- Har dere sett? Stafett er stafett. Må jeg si det flere ganger? kommenterer Jon Herwig Carlsen, før han fortsetter:
- Vi leder foran Tyskland og Sverige. Har du sett. Min selvbiografi skal hete: Stafett er stafett!
Sverige blir parkert og Norge og Tyskland fosser fram mot målgang.
- Det var jo forferdelig synd for svenskene, kommenterer Jon Herwig Carlsen.
- Ja, men sånn er det når det er stafett, svarer Kjell Kristian Rike.
På oppløpssiden blir det spurtoppgjør mellom Alsgaard og Teichmann. Stemningen i kommentatorboksen er elektrisk.
- Så kommer Thomas. Så kommer Thomas. Det er side ved side. Så kommer Thomas. Så Kommer Thomas. Ja, Thomas kommer igjen. Thomas kommer igjen. Jeg tror han er foran. Jeg tror han er så vidt foran. Og kom igjen a! Jaaa! Jahaha. På ett ben. På ett ben som i Salt Lake City for et år siden. For en langrennsløper. Har dere sett? Det så håpløst ut. Og stakkars Sverige. Seksten sekunder bak Norge.
- Dette må være theatre of dreams, Carlsen. For dette var en drøm som gikk i oppfyllelse, sier en rørt Kjell Kristian Rike etter målgang.
- Det viktigste sparket på en ball i Norges fotballforbunds historie.
(Foto: Anne Liv Ekroll/NRK)
Da Norge snudde 0-1 til 2-1-seier over Brasil på ti minutter i Marseille. Arne Scheie gikk bananas, og det norske folk holdt pusten.
Sted: Stade Velodrome, Marseille (FRA)
Dato: 23.6.1998.
Arrangement: Norge-Brasil, fotball-VM 1998 i Frankrike. Siste gruppespillkamp.
Utøvere: Kjetil Rekdal, fotballandslaget og Arne Scheie
Kommentator: Arne Scheie og Lars Tjærnås (NRK).
- For meg, deg, og sikkert hele nasjonen var dette det største av alt, sier Arne Scheie. 11 år etter bragden i Marseille, som av mange regnes som det største idrettsøyeblikket i norsk idrettshistorie.
- Landslaget hadde levert en tilfredsstillende innsats så langt med to uavgjort, og den siste kampen mot hadde jo alt. Rammen rundt. Alle nordmennene som befant seg både på stadion i Marseille og utenfor. Og så dette resultatet da. Selv om vi lå under med 0-1 og det gjenstod bare ti minutter, tenkte jeg at dette var et hederlig resultat mot et av verdens beste fotballag. For vi måtte jo vinne, erindrer Scheie.
- Så snudde det.
Snuoperasjonen
Året er 1998. I Norge feirer vi Sankthansaften. Været er fantastisk, og i de norske hjem er folk samlet til godt lag. Men, det tradisjonelle Sankthansbålet har dette året blitt byttet ut med fjernsynsapparatet. Alles fokus er rettet mot Marseille og Norges siste gruppespillkamp i fotball-VM i Frankrike mot Brasil. Med seier vil Norge for første gang kvalifisere seg for utslagsrunden i et verdensmesterskap i fotball. På Stade Velodrome er Arne Scheie på plass i kommentatorboksen sammen med ekspertkommentator Lars Tjærnås. Norske og brasilianske fotballsupportere har inntatt den franske havnebyen. Regjerende verdensmester i fotball er motstander for Drillos menn. Og utgangspunktet for nordmennene er tøft. Brasil har ikke tapt en fotballkamp i et VM siden 1966. Første omgang i Frankrike ender målløst. Og det er ikke uventet brasilianerne som tar ledelsen 13 minutter før slutt i kampen. Håpet om avansement svinner. Men, så. Åtte minutter før full tid tenner Tore Andre Flo nytt håp i den norske leiren når han utlikner til 1-1. Så, 4 minutter senere skjer det som regnes som et av de største norske idrettsøyeblikkene noensinne. Målscorer Tore Andre Flo blir dratt ned i den brasilianske sekstenmeteren.
- Å, Er det straffespark?, roper sidekommentator Lars Tjærnås. Nei, vi får vel ikke, svarer Scheie, før han momentant innser at det utrolige er i ferd med å hende.
Scheie: - Er det straffespark, dere?
Tjærnås: - Det er det!
Scheie: - Er det straffespark?
Tjærnås: - Det er det!
Scheie: - Er det straffespark?
Scheie: - Skal vi komme videre på slutten?
Scheie:- Norge, har så vidt jeg kan bedømme fått straffespark her. Det viktigste gjennom den lange idrettshistorien, fotballhistorien!
- Unnskyld alt, men dette er helt utrolig, hvis vi får straffespark av den amerikanske dommeren, utbryter en oppspilt Scheie.
- Kom fra hjertet
- Hva tenkte du i sekundene før straffesparket?
- Jeg tenkte vel ikke akkurat så mye. Alt ble vel bare rør, det kokte. Snøvling og faktafeil. Ingen logikk. Men det kom fra hjertet, forteller Scheie, som synes sluttminuttene etter straffesparket var verst.
- Tenk om brasilianerne hadde utliknet. For en nedtur det hadde vært! Jeg ville bare at klokka skulle gå så fort som mulig.
- Det viktigste sparket
- Kjetil Rekdal går fram. Han har misset før. Pulsen er i 410! Unnskyld alle i Norge. Dette ER så stort for alle. Nå Kjetil Rekdal. Det viktigste sparket på en fotball i Norges fotballforbunds historie, skal Kjetil Rekdal gjøre. Tre minutter er det igjen. Hva gjør Rekdal? Normalt legger han vel den ballen til høyre for Taffarel (Brasils målvakt).
- Jeg trur han skyter til venstre for seg sjøl. Det viktigste er at ballen havner i nettet i hvert fall, påpeker sidekommentator Tjærnås.
Scheie: - Vi får se. Rekdal. Han er kald som en fisk. Vi har reist oss på plassene våre!
Scheie: - Og Kjetil Rekdal, fra.. han scorer!! Norge leder 2-1! Norge leder! Viva la Norvege! Ale! Kjetil Rekdal og Norge! Jeg har ikke opplevd maken! Og dette mener jeg av fullt hjerte. 2-1 til Norge! Ahhhhh. Dette er utrolig! Vi har kommet tilbake! Norge, i alles hjerter. Unnskyld patriotismen. Unnskyld alt! Men dette må en 54-åring få lov til å glede seg over. Jeg har ikke opplevd maken.
Det aller største
- Dette er en av de største idrettsbegivenhetene gjennom tidene. Skulle vi slå Brasil i et VM, så overgår det alt! Jeg tror nesten Bjørn Dæhlie som sitter nedenfor oss er enig med oss i det.
Sluttsignalet nærmer seg og Arne Scheie påpeker hvor overrasket han er over at en amerikansk dommer tildelte straffespark til lille Norge.
- Jeg skal spise hamburgere resten av livet, stråler Lars Tjærnås.
Tilleggstiden ebber ut, og Norge slår Brasil i Marseille.
Tjærnås: - Vi er i åttedelsfinalen!
Scheie: - Vi er i kvartfinalen, Lars Tjærnås! Alle dere hjemme i Norge, dette har dere fortjent! Jeg tror dette er det største i norsk idrettshistorie. I hvert fall er det for meg nå.
- Står du fortsatt fast på at det er det største idrettsøyeblikket i norsk idrettshistorie?
- Definitivt. Hadde vi vunnet VM-finalen, hadde det nok vært større, men det hadde vel vært urealistisk, erkjenner Scheie.
