torsdag 4. juni 2009

Utvikling - Tippekampen


- Norsk Tipping skal ha mye av æren


EKSPERT: - Jeg så alle kampene i VM i Frankrike, fordi jeg er relativt interessert i fotball, sa Arne Scheie etter fotball-VM i Frankrike i 1998. (Foto: Anne-Liv Ekroll/NRK)


NRKs fotballekspert Arne Scheie er sikker i sin sak. Hadde det ikke vært for Norsk Tipping, hadde aldri nordmenn vært så interessert i fotball.

Dag Magne Vegel


- Tippekampen har blitt et begrep i de norske hjem, mener Arne Scheie, som har kommentert over 140. kamper fra fotballøya opp gjennom årene.

- Hadde det ikke vært for Norsk tippings tippeprogram på NRK, tror jeg aldri interessen for fotball hadde vært så stor her i lille Norge.


NRK hadde nemlig et ukentlig tippeprogram i fjernsynet, i regi av Norsk Tipping. Med dette kom etter hvert også interessen for engelsk fotball, og i 1969 ble den første tippekampen overført fra England. En ny æra i norsk tv-historie var et faktum.


- NRK var i utgangspunktet mer opptatt av selve tippingen, enn kampene de første årene, minnes Scheie.


Etter hvert dreide fokuset seg mer over mot det sportslige.


- Interessen hos det norske folk var betydelig fra første direktesendte kamp, mellom Wolverhampton og Sunderland i 1969.

Scheie begrunner dette med at det norske folk ikke var vant med direktesendte sendinger i fjernsynet. Samt at nordmenn endelig fikk sett sine favorittlag og helter i aksjon, noe de ikke hadde opplevd tidigere.

- Tenk deg alle storkampene, lagene og arenaene som ble kringkastet direkte hjem til det norske folk. Er det rart interessen rundt engelsk fotball vokste så raskt, sier Scheie.


Bakgrunn

1960 – NRK fjernsyn åpner offisielt.

1969 – NRK overfører tidenes første tippekamp fra England.

1972 – Prøvesendinger i farger begynner.
1975 – Faste tv-sendinger i farger.
1990 – Stortinget vedtar at det skal opprettes en reklamefinansiert tv-kanal i Norge. TV2 blir tildelt konsesjon.
1992 – TV2 starter sine sendinger fra sin base i Bergen.

1993 – TV2 viser engelsk fotball sammen med NRK.
1997 – Canal+ har eneretten på engelsk fotball frem til 2009/2010 – sesongen.



Utvikling - Økonomi og rettigheter


- Flere aktører er positivt

POSITIV: Medieansvarlig i Start IK Roy Emanuelsen, synes det er positivt at flere aktører har rettigheter til fotball. (FOTO: IK START)

Kampen om å få rettighetene til å få sende fotball og idrett blir stadig tøffere. Ikke minst på grunn av det økonomiske aspektet som stadig vokser ved nye tv-avtaler.

Robert Sagaas

I dag er det fire forskjellige kanaler, som sender fotball i Norge, og Dag Solheim synes det er bra at det ikke har blitt monopol på rettighetene.

- Det er en fin miks i Norge. Fire kanaler med fotball. Viasat viser Champions League, Canal pluss har Premier League. NRK har sin del, og har kjøpt rettighetene til fotball-VM. TV2 har det på sin måte. Det er fire forskjellige kanaler, som formidler det på sin måte. En kanal kan bli kjedelig og monotomt.

- Jeg er skuffet over NRK, for jeg hadde forventet at de skulle forbedre siden sist det hadde rettigheter til å vise fotball.

De nye avtalene som gjør at fotballen har blitt mer tilgjengelig har gjort det enklere enn ved en eventuell enerett av produktet.

- En må forholde seg til at noen har kjøpt en rettighet. Det er ikke problemer å finne muligheter til å få en del av kaka. Nå er det flere som har rettighetene, ved et monopol er det lettere å sperre andre ute.

Flere aktører

Medieansvarlig i IK Start, Roy Emanuelsen, synes det er positivt at det er flere som har rettigheter i den nye avtalen, og at forbundet har lagt til rette for at mediene skal få sin rett.

- Det er bra at det er flere aktører inne i bildet og at det er mediedekning i de forskjellige kanalene.

- En hadde nyhetsretten mer før. Det kan virke brutalt å beslaglegge for eksempel kameraer og at det ikke kan brukes før etter kampen, men det er tilgang og tilrettelegging etter kampene og det er ryddig og greit. Det er lagt til rette for at mediene skal ha det de har krav på, og det har de muligheter til i mixed zone etter kampen.

Det kan imidlertid skape hodebry for klubbene med satsningen de forskjellige kanalene har lagt seg på.

- Det er en voldsom eksponering av fotball, og det er en del klubber som er engstelige fordi det kan gå utover publikumssnittet til klubbene. Det er et voldsomt trykk med visning av kamper på nett og på tv og en kan oppleve at folk blir mette av det. Sannsynligvis blir det analysert til neste avtale.


Utvikling - Fanzone




- Ekte engasjement

LIDENSKAP: Sportssjef i Canal+ Dag Solheim mener fans som kommenter sine egne lag, kommenterer med hjertet (Foto: Canal+)

Fanzone er en tjeneste der fansen får muligheten til å kommentere sitt lags kamper live i et studio. Konseptet er mest kjent fra sky sports, men det har blitt prøvet ut både i TV2 og Canal+

Av Robert Sagaas

Canal+ kommer til å satse videre med dette produktet også neste sesong. Sportssjef i kanalen, Dag Solheim, synes det er positivt med tilbud, som gjør viser hvor mye supporterne har å si for fotballen.

- Vi kommer til å fortsette med det til neste sesong. Vi gjør det med jevne mellomrom, og det blir en annen måte å formidle det som skjer. Det er viktig å slippe til supporterne fordi de er så viktige for fotballen. Hjertet i fotballen ligger hos supporterne.

Solheim presiserer imidlertid at det er mye som må klippes bort når klippene blir lagt ut til publikum. Engasjerte supportere gjør at det ikke er mulig å sende live.

- Det er mye som blir morsomt, engasjement er viktig, men i blant er det folk som skal banne og hetse, og da er det best at vi ikke sender live slik at vi kan klippe og redigere det til det legges ut.

- Jeg vil ikke kalle det for journalistikk. Det er mer enn følelesgreie, og en måte å vise følelser på. Det er mer en mening.

Kuttet satsning

TV2s første forsøk ble gjort da Rosenborg møtte Vålerenga i Trondheim i første serierunde denne sesongen. Remi Taule i TV2 sporten forteller at prosjektet ikke ble helt slik en hadde tenkt seg.

- Vi var bra fornøyd etter den første runden, men det var vanskelig å få tak i folk. Siden sendingene ble sendt fra Bergen var det vanskelig å få tak i supportere, og vi hadde ikke mulighet til å betale for reise til Bergen for fansen. Det tok aldri helt fyr , og det ble aldri helt galskapen blant folk.

- Vi testet det ut 3-4 ganger og det ble med det. Resultatet ble ikke et must, og etter en totalvurdering valgte vi å ikke satse videre på konseptet, forteller Taule.

- Det hadde nok vært muligheter for å satse videre om det hadde blitt like bra som den første gangen, avslutter han.


Det olympiske idealet - Gull er ikke alt


- Det samme hvem som vinner

Det er typisk god å være norsk uttalte tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Men er det alltid viktigst at Norge er best og tar flest gull?


Dag Magne Vegel


Sportskommentator i NRK-sporten Jon Herwig Carlsen er ikke nødvendigvis enig i Brundtlands utsagn. Carlsen er av den oppfatning av at alle som deltar i et olympisk mesterskap fortjener samme oppmerksomhet og støtte. Uavhengig av nasjonalitet eller plassering.

- Det er selvsagt stort å være norsk kommentator hvis en nordmann vinner gull, men samtidig gleder vi oss like mye over andre nasjoners suksess.

Og han vet hva han snakker om. Siden 1972 har han kommentert samtlige vinter-OL for statskanalen NRK. Og i tråd med den tekniske utviklingen, har også Carlsen opplevd store forandringer når det gjelder olympiske arrangement.

- Hva har endret seg mest?

- Sikkerheten rundt arrangementene. Det har til tider blitt irriterende strengt, forteller den rutinerte kommentatoren.

- Mye av æren skal de olympiske lekene i Munchen i 1972 ha for det, forteller han.

Ting tar tid

Elleve israelske idrettsutøvere, samt èn politimann ble drept av en palestinsk terrorgruppe under lekene, og har i senere tid fått navnet Munchenmassakren.
Med dette ble sikkerheten under olympiske arrangement langt strengere, noe Herwig Carlsen og andre sportsjournalister smertelig har fått erfare.

- Ting tar mye lengre tid nå. Under generalprøven i Salt Lake city i 2002 brukte vi tre timer på å komme oss inn til generalprøven, forteller Carlsen, og sikter til 11.septemer 2001 som en av hovedgrunnene til de ekstreme sikkerhetstiltakene.

- Det er jo på langt nær like strengt under VM-arrangement, og det har jeg har fundert ofte på, hvorfor det er slik.


Idealet

Citius, altius, fortius – hurtigere, høyere, sterkere. Mottoet som i 1896 ble forfattet av den franske forfatteren og pedagogen Henri Louis Didon for å beskrive det olympiske idealet. Olympiske leker samler idrettsutøvere fra hele verden.

- Selv om du ikke deltar selv, det må da være stort å få delta på slike arrangement som journalist?

- Det er selvsagt en ære å få delta. Nå har det jo blitt en del mesterskap, og det er like morsomt hver gang. Til tross for at det har blitt mer venting med årene.

- Så må det jo være stort når Norge tar olympiske gullmedaljer?

- Det er selvsagt rørende å være norsk når slikt skjer. Samtidig er det minst like gøy å kommentere andre nasjoners bragder. Og det er ikke gitt at en førsteplass nødvendigvis er det beste. En overraskende femteplass kan være minst like bra som en gullmedalje.

- Har du noen eksempler?

- Vladimir Smirnovs gull på femmila under OL på Lillehammer var både gledelig for oss sportsjournalister, samt det norske folk. Aldri har en person som ham fortjent et gull mer, etter å ha vært den evige nummer to bak Bjørn Dæhlie i flere år. Hvem husker ikke den tapre kazakhstanske bjørnen i Falun VM i 1993? Da han endelig trodde at han hadde slått Bjørn Dæhlie i spurten? Og da han stod med datteren sin på armen og fikk beskjeden om at han ble nummer to. Det er klart det er gøy når slike personer endelig når helt opp, forteller Carlsen.

- Så lenge et gull er fortjent, er det samme hvem som vinner. Tenk på all treningen som ligger bak. Vi sportskommentatorer må jo formidle det som skjer uansett.


Store Øyeblikk - Christian Paasche - Arvesens etappeseier


Jeg begynner å grine, jeg


Rørt: TV2-kommentator Christian Paasche var meget rørt etter Arvesens målgang. Her med kollegaene Johan Kaggestad (venstre) og Dag Otto Lauritzen. (FOTO: Lise Åserud/Scanpix)

Sted: Foix, Frankrike
Dato:
16.juli 2008
Arrangement:
Tour de France. 11.etappe
Kommentatorer:
Christian Paasche, Johan Kaggestad og Dag Otto Lauritzen.

Mange vil huske Kurt Asle Arvesen, som en av de mest uheldige i Tour de France, men også som jernmannen som aldri gav opp. Flere ganger var han uheldig og veltet på sykkelen og i 2005 holdt det nesten helt inn, da han ble slått på målstreken av en italiener. 16 juli 2008 kom endelig gjennombruddet og dagen Arvesen og mange nordmenn hadde ventet på.

- Jeg unnet han det fordi han hadde vært så nærme i 2005. Det ble en ut av deg selv-opplevelse. Jeg kjente at alle følelsene kom veltende over meg, og det er noe av det morsomste jeg har opplevd, sier Christian Paasche som kommenterer verdens største sykkelritt for TV2.

Kurt Asle Arvesen var med i gruppen, som gjorde brudd fra hovedfeltet etter 39 kilometer av den 11 etappen av touren. Fire kilometer før slutt gjorde nordmannen et nytt brudd, og med seg på lasset fikk han med seg tre mann. Denne gangen hadde han marginene med seg og han slo sveitsiske Martin Elmiger og italienske Alessandro Ballan på målstreken. Inne i kommentatorboksen til TV2 lot Paasche følelsene få utløp.

- Det var noe jeg brukte mye tid på, og det var ekstra gøy at det var en nordmann som vant. Du glemmer at du har headsett, det har litt med at du er engasjert. En lever seg inn i det hele og jeg blir veldig lett revet med, fortsetter Christian Paasche.

- Men du har en dårlig posisjon, har du ikke det da? Balland er til venstre, nå må du komme igjen, Kurt. Kom igjen, Kurt. Kom igjen, Kurt. Det holder helt til kassa. Kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom igjen. Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa. Åhhhh, det var Kurt Asle Arvesen, det var Kurt Asle Arvesen!

Hør Paasches elleville kommentering av Arvesens seier her.

Store Øyeblikk - Jon Herwig Carlsen - Brink kollaps 2003


- Vi trodde det var treneren


(FOTO: Ole Kaland/NRK)

Da Jørgen Brink og Sverige kollapset fullstendig på siste kilometeren av herrestafetten i VM på ski.


Sted: Val di Fiemme

Dato: 25.februar 2003

Arrangement: Ski-VM, herrestafett.

Utøvere: Thomas Alsgaard, Axel Teichmann og Jørgen Brink

Kommentatorer: Jon Herwig Carlsen, Kjell Kristian Rike (NRK)


Året er 2003. Stedet er Val di Fiemme i Italia, og arrangementet er herrenes 4 * 10-kilometer stafett. Vi er inne på siste etappe. Sverige har overrasket stort, og leder stafetten med ti sekunder med en kilometer igjen til mål. Ut av skogen kommer Thomas Alsgaard fra Norge og tyskeren Axel Teichmann som jakter på svenskenes Jørgen Brink. Det går mot svensk gull, men så skjer det ingen hadde forventet. Svensken har sprukket fullstendig på den siste kilometeren.

Ved siste passering er Norge ti sekunder bak Sverige. Kjell Kristian Rike i NRKs kommentatorboks mener det er altfor mye.

- Det er mye altså!

- Neida, det er ingenting, svarer kommentatorkollega Jon Herwig Carlsen raskt.

Thomas Alsgaard drar tyskeren oppover bakken, og når duoen kommer seg opp bakken kan de skimte en langrennsutøver med gul og blå trikot. Men det er ingen som umiddelbart forstår at det er Jørgen Brink i tet.

- Vi skjønte ikke at det var svenske Jørgen Brink, forklarer Jon Herwig Carlsen.

- Vi trodde det var en svensk trener som hadde forvillet seg ut i løypen. Da vi så at det var Jørgen Brink, var det som et lite sjokk inntraff skiløypene, minnes NRK-kommentatoren.


- Se nå!
- Oi, oi.

- Hva har skjedd her?
- Nei, dette er….
- Hva er dette for noe?
- Hva er det som har skjedd?
- Han sprekker, han sprekker!
- Han stivner!
- Vi er i teten.

- Har dere sett? Stafett er stafett. Må jeg si det flere ganger? kommenterer Jon Herwig Carlsen, før han fortsetter:

- Vi leder foran Tyskland og Sverige. Har du sett. Min selvbiografi skal hete: Stafett er stafett!

Sverige blir parkert og Norge og Tyskland fosser fram mot målgang.

- Det var jo forferdelig synd for svenskene, kommenterer Jon Herwig Carlsen.
- Ja, men sånn er det når det er stafett, svarer Kjell Kristian Rike.

På oppløpssiden blir det spurtoppgjør mellom Alsgaard og Teichmann. Stemningen i kommentatorboksen er elektrisk.

- Så kommer Thomas. Så kommer Thomas. Det er side ved side. Så kommer Thomas. Så Kommer Thomas. Ja, Thomas kommer igjen. Thomas kommer igjen. Jeg tror han er foran. Jeg tror han er så vidt foran. Og kom igjen a! Jaaa! Jahaha. På ett ben. På ett ben som i Salt Lake City for et år siden. For en langrennsløper. Har dere sett? Det så håpløst ut. Og stakkars Sverige. Seksten sekunder bak Norge.

- Dette må være theatre of dreams, Carlsen. For dette var en drøm som gikk i oppfyllelse, sier en rørt Kjell Kristian Rike etter målgang.


Se Jørgen Brinks kollaps på Youtube

Store Øyeblikk - Arne Scheie - Marseille 1998.


- Det viktigste sparket på en ball i Norges fotballforbunds historie.


(Foto: Anne Liv Ekroll/NRK)


Da Norge snudde 0-1 til 2-1-seier over Brasil på ti minutter i Marseille. Arne Scheie gikk bananas, og det norske folk holdt pusten.


Sted: Stade Velodrome, Marseille (FRA)

Dato: 23.6.1998.

Arrangement: Norge-Brasil, fotball-VM 1998 i Frankrike. Siste gruppespillkamp.

Utøvere: Kjetil Rekdal, fotballandslaget og Arne Scheie

Kommentator: Arne Scheie og Lars Tjærnås (NRK).


- For meg, deg, og sikkert hele nasjonen var dette det største av alt, sier Arne Scheie. 11 år etter bragden i Marseille, som av mange regnes som det største idrettsøyeblikket i norsk idrettshistorie.


- Landslaget hadde levert en tilfredsstillende innsats så langt med to uavgjort, og den siste kampen mot hadde jo alt. Rammen rundt. Alle nordmennene som befant seg både på stadion i Marseille og utenfor. Og så dette resultatet da. Selv om vi lå under med 0-1 og det gjenstod bare ti minutter, tenkte jeg at dette var et hederlig resultat mot et av verdens beste fotballag. For vi måtte jo vinne, erindrer Scheie.

- Så snudde det.

Snuoperasjonen


Året er 1998. I Norge feirer vi Sankthansaften. Været er fantastisk, og i de norske hjem er folk samlet til godt lag. Men, det tradisjonelle Sankthansbålet har dette året blitt byttet ut med fjernsynsapparatet. Alles fokus er rettet mot Marseille og Norges siste gruppespillkamp i fotball-VM i Frankrike mot Brasil. Med seier vil Norge for første gang kvalifisere seg for utslagsrunden i et verdensmesterskap i fotball. På Stade Velodrome er Arne Scheie på plass i kommentatorboksen sammen med ekspertkommentator Lars Tjærnås. Norske og brasilianske fotballsupportere har inntatt den franske havnebyen. Regjerende verdensmester i fotball er motstander for Drillos menn. Og utgangspunktet for nordmennene er tøft. Brasil har ikke tapt en fotballkamp i et VM siden 1966. Første omgang i Frankrike ender målløst. Og det er ikke uventet brasilianerne som tar ledelsen 13 minutter før slutt i kampen. Håpet om avansement svinner. Men, så. Åtte minutter før full tid tenner Tore Andre Flo nytt håp i den norske leiren når han utlikner til 1-1. Så, 4 minutter senere skjer det som regnes som et av de største norske idrettsøyeblikkene noensinne. Målscorer Tore Andre Flo blir dratt ned i den brasilianske sekstenmeteren.


- Å, Er det straffespark?, roper sidekommentator Lars Tjærnås. Nei, vi får vel ikke, svarer Scheie, før han momentant innser at det utrolige er i ferd med å hende.

Scheie: - Er det straffespark, dere?
Tjærnås: - Det er det!
Scheie: - Er det straffespark?
Tjærnås: - Det er det!
Scheie: - Er det straffespark?

Scheie: - Skal vi komme videre på slutten?

Scheie:- Norge, har så vidt jeg kan bedømme fått straffespark her. Det viktigste gjennom den lange idrettshistorien, fotballhistorien!


- Unnskyld alt, men dette er helt utrolig, hvis vi får straffespark av den amerikanske dommeren, utbryter en oppspilt Scheie.


- Kom fra hjertet

- Hva tenkte du i sekundene før straffesparket?


- Jeg tenkte vel ikke akkurat så mye. Alt ble vel bare rør, det kokte. Snøvling og faktafeil. Ingen logikk. Men det kom fra hjertet, forteller Scheie, som synes sluttminuttene etter straffesparket var verst.


- Tenk om brasilianerne hadde utliknet. For en nedtur det hadde vært! Jeg ville bare at klokka skulle gå så fort som mulig.


- Det viktigste sparket


- Kjetil Rekdal går fram. Han har misset før. Pulsen er i 410! Unnskyld alle i Norge. Dette ER så stort for alle. Nå Kjetil Rekdal. Det viktigste sparket på en fotball i Norges fotballforbunds historie, skal Kjetil Rekdal gjøre. Tre minutter er det igjen. Hva gjør Rekdal? Normalt legger han vel den ballen til høyre for Taffarel (Brasils målvakt).

- Jeg trur han skyter til venstre for seg sjøl. Det viktigste er at ballen havner i nettet i hvert fall, påpeker sidekommentator Tjærnås.

Scheie: - Vi får se. Rekdal. Han er kald som en fisk. Vi har reist oss på plassene våre!
Scheie: - Og Kjetil Rekdal, fra.. han scorer!! Norge leder 2-1! Norge leder! Viva la Norvege! Ale! Kjetil Rekdal og Norge! Jeg har ikke opplevd maken! Og dette mener jeg av fullt hjerte. 2-1 til Norge! Ahhhhh. Dette er utrolig! Vi har kommet tilbake! Norge, i alles hjerter. Unnskyld patriotismen. Unnskyld alt! Men dette må en 54-åring få lov til å glede seg over. Jeg har ikke opplevd maken.

Det aller største

- Dette er en av de største idrettsbegivenhetene gjennom tidene. Skulle vi slå Brasil i et VM, så overgår det alt! Jeg tror nesten Bjørn Dæhlie som sitter nedenfor oss er enig med oss i det.

Sluttsignalet nærmer seg og Arne Scheie påpeker hvor overrasket han er over at en amerikansk dommer tildelte straffespark til lille Norge.

- Jeg skal spise hamburgere resten av livet, stråler Lars Tjærnås.

Tilleggstiden ebber ut, og Norge slår Brasil i Marseille.

Tjærnås: - Vi er i åttedelsfinalen!
Scheie: - Vi er i kvartfinalen, Lars Tjærnås! Alle dere hjemme i Norge, dette har dere fortjent! Jeg tror dette er det største i norsk idrettshistorie. I hvert fall er det for meg nå.


- Står du fortsatt fast på at det er det største idrettsøyeblikket i norsk idrettshistorie?

- Definitivt. Hadde vi vunnet VM-finalen, hadde det nok vært større, men det hadde vel vært urealistisk, erkjenner Scheie.


Se, nyt og hør Arne Scheies opplevelse av Norge-Brasil 1998.

Store Øyeblikk - Ove Eriksen - Dan Jansen 1994



- Jeg unnet ham virkelig gullet



Sted: Vikingskipet Hamar

Dato: 18.februar 1994.

Arrangement: Lillehammer OL.

Øvelse: 1000-meter skøyter.

Utøver: Dan Jansen (USA)

Kommentator: Ove Eriksen (NRK)


Da Dan Jansen endelig fikk sitt etterlengtede og fortjente OL-gull.

Det var ikke bare Johan Olav Koss`tre gull som engasjerte Ove Eriksen i Vikingskipet. Amerikaneren Dan Jansen rørte både det norske folk og resten av verdens tv-seere med sin sterke historie. Like før 500-meter-løpet under de olympiske vinterleker i Calgary i 1988, hvor Jansen var favoritt, fikk skøyteløperen beskjed om at hans søster var i ferd med å dø av leukemi. Under løpet falt gullfavoritten, noe han også gjorde under 1000-meteren i samme olympiske mesterskap.

I OL i Albertville fire år senere, var igjen Jansen gullfavoritt både på 500 og 1000-meter. Men, den uheldige amerikaneren, som før mesterskapet hadde satt ny verdensrekord på 500-meter, klarte ikke å leve opp til forventningene. Mesterskapet ble en fiasko for Jansen, som noterte seg for en 4.plass på 500-meter, samt en skuffende 26.plass på 1000-meter.

Og det startet ikke bedre under vinterlekene på Lillehammer i 1994, som var Jansens siste sjanse til å vinne et olympisk gull. På 500-meteren var Jansen igjen nære ved å falle, og amerikaneren fra Wisconsin endte på en 8.plass på sin antatt sterkeste øvelse. Så, attende februar, og Jansens siste løp i et olympisk mesterskap. 1000-meter foran fullsatte tribuner i Vikingskipet. Dan Jansens skal opp mot japanske Junichi Inoue. I kommentatorboksen til NRK sitter igjen Ove Eriksen.

- Alle unnet Dan Jansen gullet, inkludert meg selv, forteller NRK-kommentatoren.

Endelig gull!

Og Dan Jansen åpner fantastisk. På første mellomtid er amerikaneren to tideler foran russiske Zheleszovskiy som leder konkurransen. Amerikaneren fosser fra japaneren Inoue, og halvveis i løpet leder Jansen. Men så, i nest siste sving begynner kroppen til Jansen å merke kjøret. Den venstre hånden til Jansen berører isen, og Ove Eriksen er sikker på at amerikanerens gull ryker, igjen.

- Også var han uheldig igjen! han er nok så sliten, så sliten. Jeg tror ikke dette går denne gangen heller, Dan. Du stormer mot din siste ytre, men hadde altså et feilskjær. Han begynner å bli veldig, veldig tappet for krefter nå. 1.12.72. Skal du klare det? 1.10, 11, 12, (Jansen går i mål)

- Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa, han gjør det! Daaaaaaaaan Jaaaaaaaaaaansen. Oioioioi. Selv med store problemer i siste sving, så går han opp i teten!

Ove Eriksen er i ekstase, og Dan Jansen vinner sitt første og eneste OL-gull, i sitt siste løp!

- Det var helt klart prikken over i-en da Dan gikk i mål. Det var nesten litt rørende, og var det noen som fortjente det gullet, så var det han, forteller Eriksen med entusiasme i stemmen.

- Lever for slike øyeblikk

- Det er dette vi sportskommentatorer lever for. Slike øyeblikk.

- Er det vanskelig å styre følelser når det kommer til slike øyeblikk?

- Både ja, og nei. I følge kommentatorskolen i Norge skal en jo være engasjerte. Engasjement må en bare ha, samtidig som det blir vanskelig å skjule følelser. Vi følger jo disse idrettsutøverne gjennom flere år. Det er klart det kommer følelser i bildet, når slike ting skjer.

- Det er vel det som kan kallers et naturlig, men likevel ekte engasjement.


Hør Ove Eriksens glede over Dan Jansens gull på Youtube

Store Øyeblikk - Ove Eriksen - Koss tangerer Hjallis


- Dette er et av de største øyeblikk i norsk idrettshistorie.


STORT: Ove Eriksen regner Johan Olav Koss`tre gull på Lillehammer som et av de største idrettsøyeblikk i norsk idrettshistorie. (FOTO: Ole Kaland/NRK)


Da Johan Olav Koss tangerte Hjalmar ”Hjallis” Andersens tre olympiske gull fra Oslo 1952.


Sted: Vikingskipet Hamar.

Dato: 1994.

Arrangement: Lillehammer OL.

Øvelse: 10.000-meter skøyer.

Utøver: Johan Olav Koss (NOR)

Kommentator: Ove Eriksen (NRK)

Året er 1994. Johan Olav Koss har tatt igjen tyske Frank Dietrich med èn runde i Vikingskipet, og ligger an til sitt tredje olympiske gull på Lillehammer. Koss kjemper også mot verdensrekorden på 10.000-meter i Vikingskipet denne dagen. I kommentatorbua for NRK sitter Ove Eriksen. Med seg som sidekommentator har han legendariske Hjalmar ”Hjallis” Andersen. Mannen som i OL i Oslo i 1952 tok tre olympiske gull av tre mulige på skøyter. Nå ligger landsmannen Johan Olav Koss an til å tangere bragden fra 1952.

- Det hele var formidabelt, forteller Ove Eriksen. I studio satt jeg sammen med en av de mest populære og suverene idrettsutøverne vi har hatt her til lands. På isen nærmet Johan Olav Koss seg sin tredje strake medalje på Lillehammer.

- Det er helt klart et av de største høydepunktene jeg har hatt som kommentator opp gjennom årene, forteller Eriksen, som samtidig legger til at det er vanskelig å trekke fram det største høydepunktet han har hatt som sportskommentator. Han er likevel klar på at stemningen i Vikingskipet, rundt, og utenfor den spesielle hallen, var unik under de 17. olympiske leker på Lillehammer.

- Det blir gull på titusenmeter til Johan Olav Koss. Han kommer til å kopiere Hjalmar ”Hjallis Andersen fra 1952. Frank Dietrich henger seg på, men er slått med en runde. Johan Olav Koss gjør som Ivar Ballangrud i 1936, som Hjalmar Hjallis Andersen i 1952, Knut Johannesen i 1960. Han vinner olympisk gull på titusenmeter for Norge. Han er OL-ambassadør for Olympic Aid i Eritrea. Han gav 225.000 kroner til Olympic Aid. Her går han inn på ny verdensrekord til Vikingskipet. 13.30.55. For en fantastisk slutt. Han slo Hjallis`rekord med over tre minutter. Du verden! Dette er et av de største idrettsøyeblikk i norsk idrettshistorie.


Se klippet av Johan Olav Koss`gulløp på Youtube

Store Øyeblikk - Kjetil Rekdal - 1993

- Et av de flotteste målene jeg har sett!

Sted: Wembley stadion, London.
Dato:
14.oktober 1992.
Arrangement:
England-Norge VM-kvalifisering fotball.
Kommentator
: Ernst A. Lersveen (NRK-radiosporten)/Arne Scheie (NRK-fjernsyn).

- Et kjempeskudd, i goallen, skriker en begeistret radiokommentator Ernst A.Lersveen

- Et av de flotteste målene jeg har sett, hyler Arne Scheie fra kommentatorboksen.

Norge var presset ned til knestående av fotballstormakten England. Vi ligger under 1-0 på Wembley etter scoring av David Platt. Kjetil Rekdal mottar ballen etter innkast høyt oppe på engelskmennenes banehalvdel. Han demper ballen på brystet, klinker til og ballen suser opp i det høyre krysset. Norge utligner til 1-1 og den magiske kvalifiseringen til VM i USA 1994 fortsetter. Til stede var Ernst A. Lersveen, som kommenterte kampen på radio.

- Jeg var relativt lettet da Rekdal scoret. Det var et magisk og usansynlig øyeblikk. Jeg har opplevd mange store øyeblikk, men dette var noe av det største jeg har opplevd. Det er klart at det er stort å få et resultat på Wembley. Ordet Wembley er magisk i seg selv.

Vi ble kjørt ball i hatt med av engelskmennene denne kvelden, og vi var heldige som ikke lå under med mer enn et mål da vi utlignet. Derfor var det stort da Norge, som alltid har vært en liten nasjon i fotballsammenheng, stjal poeng fra Three Lioons. Lersveen tror imidlertid ikke vi vil oppleve den samme oppturen på en stund.

- Det kan hende vi blir flinkere, men avstanden til de andre lagene er for store. Det som skjedde den gangen var en fantastisk lang opptur, men jeg tviler på at vi får oppleve noe sånt igjen.

Da målet til Rekdal var et faktum var kommentatoren høyt oppe.

- Jeg var ikke nøytral i denne kampen. Når Norge er ute mot andre nasjoner blir du jo relativt patriotisk. Det ville vært merkelig om jeg ikke hadde sett kampen med patriotiske øyne. Det blir feil om du skal være saklig og ikke patriotisk i en slik sammenheng, sier Lersveen.


Hør Arne Scheies reaksjon på Rekdals mål på Youtube.

Store øyeblikk - Bjørge Lillelien - 1981

Maggie Thatcher, can you hear me?


Bjørge Lilleliens legendariske oppsummering av Norges 2-1-seier over England i 1981 ble i 2002 kåret til tidenes sportskommentatorklipp av den engelske avisen The Observer.

Sted: Ullevål stadion
Dato:
9.september 1981
Arrangement:
Norge-England VM-kvalifisering.
Kommentator:
Bjørge Lillelien (NRK-radio)

Bjørge Lilleliens kommentater var så populære at folk skrudde av lyden på fjernsynet og heller hørte på hans overføring fra radio. 9.september 1981 på Ullevål stadion er en av grunnene til dette. Lilleputtnasjonen Norge beseirer stormakten England i fotball. Etter kampen blir radiolytterne til NRK vitne til det som av den engelske avisen The Observer er kåret til tidenes kommentatorklipp.

Der blåser han! Der blåser han! Norge har slått England 2-1 i fotball! Vi er best i verden! Vi er best i verden! Vi har slått England 2-1 i fotball! Det er aldeles utrolig! Vi har slått England! England, kjempers fødeland – Lord Nelson, Lord Beaverbrook, Sir Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Clement Attlee, Henry Cooper, Lady Diana, vi har slått dem alle sammen, vi har slått dem alle sammen. Maggie Thatcher, can you hear me? Maggie Thatcher, jeg har et budskap til deg midt under valgkampen, jeg har et budskap til deg: Vi har slått England ut av verdensmesterskapet i fotball. Maggie Thatcher, som de sier på ditt språk i boksebarene rundt Madison Square Garden i New York: –Your boys took a hell of a beating! Your boys took a hell of a beating! Maggie Thatcher: Norge har slått England i fotball! Vi er best i verden!


Hør Bjørge Lilliens legendariske klipp på Youtube.

Personligheter - Bjørge Lillelien




Bjørge Lillelien – en hyllest



Bjørge Lillelien fikk meg til å bestemme meg for å bli fotballkommentator -
og det uten at jeg hadde sett en kamp. Han er tidenes i særklasse viktigste
norske kommentator og revolusjonerte hele faget med sin energi,
formidlingskunst og begeistring for det han drev med. Rett og slett alle
fotballkommentatorers "store hvite far". Det eneste triste ved det er at
noen av de yngste av dem knapt vet hvor mye de skylder ham.

For meg ble han en av mine barndomshelter. Det var derfor ganske spesielt da
jeg som voksen faktisk fikk sjansen til å gjøre et knippe jobber sammen med
ham. Jeg var frilanser i NRK Radiosporten i de siste par årene Bjørge
fortsatt var aktiv og opplevde ham som en generøs og trivelig kollega. Han
var en mildt sagt ruvende personlighet med et utømmelig repertoar av
anekdoter. Jeg lærte mer av disse jobbene vi gjorde sammen enn jeg gjorde av
tilsammen 15 års skolegang.

Hans berømte tirade under kampen mot England i 1981 fikk jeg imidlertid kun
høre etter kampen. Av den enkle grunn at jeg selv så den kampen fra
tribuneplass på Ullevål Stadion (dette var 10 år før jeg selv overtok
speakerjobben under Norges hjemmekamper) og følgelig ikke hørte
radiosendingen live. Men jeg har selvsagt hørt formidlingen av scoringen og
ikke minst den grensesprengende avslutningen med henvisninger til alt fra
Lord Beaverbrook til Maggie Thatcher - kommentatorkunst på sitt høyeste.
Formidlingsevnen i spesielt begeistrede øyeblikk er selve nøkkelen til hva
som hevet Bjørge over alle. Det er få forunt å tenke kreativt i et øyeblikk
da du egentlig bare har mest til å hyle ukontrollert av pur begeistring.

Bjørge Lillelien fikk dessverre aldri oppleve det deilige 90-tallet for
norsk fotball. Og jeg har ofte grepet meg selv i å lure på hvordan han ville
ha skildret klassiske øyeblikk som Rekdals utligning på Wembley,
Polen-kampen som sendte oss til 1994-VM og ikke minst Rekdals straffe som
betød seier over Brasil 1998. Tenk hvilke uforglemmelige formidlinger både
han og vi ble snytt for ved at han døde så alt for tidlig. Tragisk å tenke
på, egentlig. Men den sitrende spenningen jeg opplevde ved å høre hans
sendinger mens jeg fortsatt var ung, sitter forankret i meg til evig tid.

Om Bjørge Lillelien sier jeg som i den gamle sjokoladereklamen: Ingen over -
ingen ved siden!

Av: Thor Rune Haugen – fotballkommentator Canal+