Personligheter - Bjørge Lillelien

Bjørge Lillelien – en hyllest

Bjørge Lillelien fikk meg til å bestemme meg for å bli fotballkommentator -
og det uten at jeg hadde sett en kamp. Han er tidenes i særklasse viktigste
norske kommentator og revolusjonerte hele faget med sin energi,
formidlingskunst og begeistring for det han drev med. Rett og slett alle
fotballkommentatorers "store hvite far". Det eneste triste ved det er at
noen av de yngste av dem knapt vet hvor mye de skylder ham.

For meg ble han en av mine barndomshelter. Det var derfor ganske spesielt da
jeg som voksen faktisk fikk sjansen til å gjøre et knippe jobber sammen med
ham. Jeg var frilanser i NRK Radiosporten i de siste par årene Bjørge
fortsatt var aktiv og opplevde ham som en generøs og trivelig kollega. Han
var en mildt sagt ruvende personlighet med et utømmelig repertoar av
anekdoter. Jeg lærte mer av disse jobbene vi gjorde sammen enn jeg gjorde av
tilsammen 15 års skolegang.

Hans berømte tirade under kampen mot England i 1981 fikk jeg imidlertid kun
høre etter kampen. Av den enkle grunn at jeg selv så den kampen fra
tribuneplass på Ullevål Stadion (dette var 10 år før jeg selv overtok
speakerjobben under Norges hjemmekamper) og følgelig ikke hørte
radiosendingen live. Men jeg har selvsagt hørt formidlingen av scoringen og
ikke minst den grensesprengende avslutningen med henvisninger til alt fra
Lord Beaverbrook til Maggie Thatcher - kommentatorkunst på sitt høyeste.
Formidlingsevnen i spesielt begeistrede øyeblikk er selve nøkkelen til hva
som hevet Bjørge over alle. Det er få forunt å tenke kreativt i et øyeblikk
da du egentlig bare har mest til å hyle ukontrollert av pur begeistring.

Bjørge Lillelien fikk dessverre aldri oppleve det deilige 90-tallet for
norsk fotball. Og jeg har ofte grepet meg selv i å lure på hvordan han ville
ha skildret klassiske øyeblikk som Rekdals utligning på Wembley,
Polen-kampen som sendte oss til 1994-VM og ikke minst Rekdals straffe som
betød seier over Brasil 1998. Tenk hvilke uforglemmelige formidlinger både
han og vi ble snytt for ved at han døde så alt for tidlig. Tragisk å tenke
på, egentlig. Men den sitrende spenningen jeg opplevde ved å høre hans
sendinger mens jeg fortsatt var ung, sitter forankret i meg til evig tid.

Om Bjørge Lillelien sier jeg som i den gamle sjokoladereklamen: Ingen over -
ingen ved siden!

Av: Thor Rune Haugen – fotballkommentator Canal+