Det olympiske idealet - Gull er ikke alt

- Det samme hvem som vinner

Det er typisk god å være norsk uttalte tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Men er det alltid viktigst at Norge er best og tar flest gull?

Dag Magne Vegel

Sportskommentator i NRK-sporten Jon Herwig Carlsen er ikke nødvendigvis enig i Brundtlands utsagn. Carlsen er av den oppfatning av at alle som deltar i et olympisk mesterskap fortjener samme oppmerksomhet og støtte. Uavhengig av nasjonalitet eller plassering.

- Det er selvsagt stort å være norsk kommentator hvis en nordmann vinner gull, men samtidig gleder vi oss like mye over andre nasjoners suksess.

Og han vet hva han snakker om. Siden 1972 har han kommentert samtlige vinter-OL for statskanalen NRK. Og i tråd med den tekniske utviklingen, har også Carlsen opplevd store forandringer når det gjelder olympiske arrangement.

- Hva har endret seg mest?

- Sikkerheten rundt arrangementene. Det har til tider blitt irriterende strengt, forteller den rutinerte kommentatoren.

- Mye av æren skal de olympiske lekene i Munchen i 1972 ha for det, forteller han.

Ting tar tid

Elleve israelske idrettsutøvere, samt èn politimann ble drept av en palestinsk terrorgruppe under lekene, og har i senere tid fått navnet Munchenmassakren.
Med dette ble sikkerheten under olympiske arrangement langt strengere, noe Herwig Carlsen og andre sportsjournalister smertelig har fått erfare.

- Ting tar mye lengre tid nå. Under generalprøven i Salt Lake city i 2002 brukte vi tre timer på å komme oss inn til generalprøven, forteller Carlsen, og sikter til 11.septemer 2001 som en av hovedgrunnene til de ekstreme sikkerhetstiltakene.

- Det er jo på langt nær like strengt under VM-arrangement, og det har jeg har fundert ofte på, hvorfor det er slik.

Idealet

Citius, altius, fortius – hurtigere, høyere, sterkere. Mottoet som i 1896 ble forfattet av den franske forfatteren og pedagogen Henri Louis Didon for å beskrive det olympiske idealet. Olympiske leker samler idrettsutøvere fra hele verden.

- Selv om du ikke deltar selv, det må da være stort å få delta på slike arrangement som journalist?

- Det er selvsagt en ære å få delta. Nå har det jo blitt en del mesterskap, og det er like morsomt hver gang. Til tross for at det har blitt mer venting med årene.

- Så må det jo være stort når Norge tar olympiske gullmedaljer?

- Det er selvsagt rørende å være norsk når slikt skjer. Samtidig er det minst like gøy å kommentere andre nasjoners bragder. Og det er ikke gitt at en førsteplass nødvendigvis er det beste. En overraskende femteplass kan være minst like bra som en gullmedalje.

- Har du noen eksempler?

- Vladimir Smirnovs gull på femmila under OL på Lillehammer var både gledelig for oss sportsjournalister, samt det norske folk. Aldri har en person som ham fortjent et gull mer, etter å ha vært den evige nummer to bak Bjørn Dæhlie i flere år. Hvem husker ikke den tapre kazakhstanske bjørnen i Falun VM i 1993? Da han endelig trodde at han hadde slått Bjørn Dæhlie i spurten? Og da han stod med datteren sin på armen og fikk beskjeden om at han ble nummer to. Det er klart det er gøy når slike personer endelig når helt opp, forteller Carlsen.

- Så lenge et gull er fortjent, er det samme hvem som vinner. Tenk på all treningen som ligger bak. Vi sportskommentatorer må jo formidle det som skjer uansett.