Lydkullissen
Han er allerede godt over pensjonsalderen. Likevel har ikke Jon Herwig Carlsen (72) planlagt å slutte som sportskommentator i NRK helt ennå.
Dag Magne Vegel
- Jeg har ingen planer om å gi meg. Men, når den dagen kommer, håper jeg at det er jeg selv som finner ut at jeg skal gi meg, og ikke seerne, spøker sportskommentatoren, som er inne i sin 42. sesong som ansatt i statskanalen.
Riktignok ”pensjonerte” han seg for to år siden. Det er bare det at når snøen faller og verdenscuprennene i skiskyting går av stabelen, ja da er på en måte Jon Herwig Carlsen obligatorisk i NRKs kommentatorboks. Like
obligatorisk som at Ole Einar Bjørndalen er avhengig av skistaver for å gå fort. Like obligatorisk som at Halvard Hanevold går førsteetappen på herrenes stafett. For Jon Herwig Carlsen er fortsatt godt inne i NRK-miljøet. Nå som sesongarbeider på frilanskontrakt og med litt mindre arbeidsoppgaver enn tidligere, men like fult med det samme engasjementet og de kjappe replikkene som før. Og limericksene sitter fortsatt.
Profesjonell
- Han er en av de mest profesjonelle personene jeg har jobbet med, forteller Arne Scheie om sin årelange kollega i statskanalen. Han har alltid vært opptatt av at sendingene skal være av skikkelig tv-produksjon, samtidig som han alltid har hatt smilet på lur, kommenter Scheie.
Men, sportsjournalisten som er født og oppvokst på Kampen i Oslo har ikke alltid jobbet med sport. Som utdannet adjunkt startet Jon Herwig Carlsen karrieren på Kampen skole som lærer. Det var når han så en annonse i avisen om at NRK trengte journalister, at karrieren som journalist begynte. Året er 1967 og 30-åringen Carlsen får sitt første møte med statskanalen. Men det begynte ikke i sporten. I hele 22 år holdt han på med trafikk og motorjournalistikk, kombinert med sportssendinger. Som kombinert programleder i Trafikkposten, samt sportsjournalist i sportsavdelingen ble det etter hvert mye jobbing for den nå rutinerte sportskommentatoren. På åttitallet gav han seg med biler, og rettet fullt fokus mot sportssendingene til statskanalen.
- Da jeg gav meg i Trafikkposten, la de like godt ned hele programmet.
- Utrolig at vi overlevde
Og det er ingen tvil mot at 72-åringen har vært gjennom et solid ansiktsløft i NRK. Fra fjernsynssendinger i sorthvitt til blogging og nye digitale medier.
- Det er utrolig at vi overlevde, sier Carlsen, som forteller om de tidlige arbeidsforholdene i NRK, hvor medarbeiderne på oppdrag kun bestod av en kameramann, en lydmann og journalisten selv.
All redigering foregikk i Oslo, og skulle et idrettsarrangement i Tromsø på luften, måtte tapen flys til Oslo, for så å bli redigert ved Statens filmsentral. Enkelte ganger hendte det at klippene ikke ble ferdig til Sportsrevyen som startet 21.15 om kvelden. Carlsen forteller om politieskortering fra Lyngåsbanen utenfor Drammen, inn til Oslo, for at klipp skulle rekke å bli redigert før det skulle på luften.
- En gang satt jeg bakpå en politimotorsykkel med klippet i lomma, humrer han. Det har heldigvis blitt bedre tider nå, men tro ikke at det legges ned mindre arbeid for det.
- For med dagens tekniske situasjon, lages det ikke bare klipp til fjernsyn. Radio og nettaviser skal ha sitt, og selv om ting har blitt lettere å redigere, er det fortsatt like mye jobb, om ikke mer, påpeker han.
Respekt for faget
Som tidligere hockeyspiller, (han er faktisk norgesmester både i ishockey og håndball) faller det seg naturlig for sportskommentatoren at det er nettopp ishockey som står hans hjerte nærmest.
- Jeg kommenterte jo ishockey for NRK i over tjue år, og da sier det seg selv at ishockey står meg nærmest, samtidig som jeg de siste årene har sverget mer og mer til skiskyting og langrenn.
Men hadde den tidligere norgesmesteren og hockeykommentatoren fått tilbud om å kommentere ishockey i dag, hadde han takket nei. Forklaringen er enkel.
- Dagens ishockey går altfor fort. Det har litt med respekt for faget å gjøre også. Det er lenge siden jeg har virkelig fulgt med, og skal du gjøre en god innsats som kommentator, er det veldig viktig at du kan sakene dine godt. Det hjelper ikke at en har 42.års erfaring i faget om er godt nok forberedt eller har peiling på det en driver med.
Og det er ikke alltid han har hatt akkurat det. Under sommer-OL i Munchen i 1976 ble Herwig Carlsen satt til å kommentere både judo og landhockey, to idretter som ikke nødvendigvis er allmenn kjent i Norge.
- Det var en spennende og litt rar opplevelse, men det gikk da det også, ler han.
De siste årene har den velkjente stemmen stort sett kommentert vinteridretter med ski på beina, det være seg både med og uten gevær. Og en av favorittgrenen er skiskyting, en idrett Norge har dominert de siste årene.
- Skiskyting har jo utviklet seg veldig, og de siste årene har det jo virkelig blitt en tv-idrett, samtidig som det var vært en idrett hvor Norge har dominert, forklarer han.
Magiske dager i 94
På spørsmål om han kan trekke fram ett spesielt øyeblikk fra karrieren, blir det stille før han svarer: - Det er umulig å trekke fram bare ett høydepunkt.
- Men, evenementet på Lillehammer, det var stort. Ikke bare for at det var i Norge, men også mye på grunn av de fantastiske rammene rundt, og at Norge selvsagt gjorde det meget bra.
Hvordan vil du beskrive deg selv som kommentator?
- Jeg har alltid vært opptatt av å formidle riktig budskap. Det er nøkkelen når det gjelder sportsjournalistikk. Først må du bruke god tid på forberedelser, samtidig som det er viktig å legge vekt på at det ikke blir kjedelig for de som sitter hjemme i sofaen og ser på.
- Jeg liker å se på meg selv som en lydkuliss. Det er også viktig at det vi gjør skal være underholdende. Egentlig kunne vi holdt til i underholdningsbransjen, fleiper ham.
Resepsjonisten i Albertville
Og med rette. Et av Jon Herwig Carlsens varemerker er nemlig limerickene han har formidlet gjennom tusenvis av timer i kommentatorboksen.
Hvordan kom du på dette med limericker?
- Det var vel ikke jeg som kom på det, men seerne som sendte meg limericks. Og det er spesielt èn mann som stadig sender inn vers og rim til kommentatorboksen. Han går under navnet Nordigarden, men han heter ikke det!
Carlsen forteller videre om en episode under vinter-OL i Albertville i 1992, da resepsjonisten på hotellet NRK bodde på ble meget forbannet. Grunnen var rett og slett av hotellet til stadighet ble bombardert med rim og limericks fra norske seere på hotellets faksmaskin. En annen gang fikk sportskommentatoren så hatten passet av norske seere, da han overfor kollega Kjell Kristian Rike påpekte at en rødspette var en fugl, og ikke en fisk.
- Seerne sendte meg flere bøker for å forklare at jeg hadde tatt feil, selv om jeg i utgangspunktet bare hadde fleipet, ler han.
For humor er viktig for den rutinerte sportskommentatoren. Og Jon Herwig Carlsen er opptatt av at ikke alt skal bli for seriøst. Til tross for at det er statskanalen det er snakk om.
- En gang dro jeg en limerick som førte til at en journalist oppsøkte Per Aabel, forteller han og småflirer igjen bak de mørke solbrillene.
- Skisporten er nobel, hilsen Per Aabel. Tenk deg at en journalist trodde det var Per Aabel selv som hadde uttalt dette. Han var sikkert ikke klar over at det var VM på ski engang!
Og blant kollegaer er oppfatningen av Jon Herwig den samme.
- Han har alltid en vits på lur, og det er ingen det er morsommere å sitte i kommentatorbua med enn Lydkullissen selv.
Tekst og foto: Dag Magne Vegel
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar